Iskanten i Barentshavet i slutten av august 1570-2000, sammenlignet med en harmonisk modell med fire signifikante lange perioder (rød kurve) og i tillegg tre kortere mindre dominerende perioder (svart kurve). De grønne kurvene viser usikkerhetsområdet for fireparameterkurven. Tidspunkter for veksling av Golfstrømmen (GSB) er markert med blått.

Figuren viser BIE-posisjoner (Barents Ice Edge) for perioden 1579-2020 sammenlignet med en modell bestående av harmoniske svingninger med perioder 537, 268, 143 og 84 år (rød kurve). Det er ikke tatt hensyn til faseendringer og variasjoner i amplitude. De fleste obser-verte posisjoner ligger innenfor feilgrensen (en sigma) markert ved grønn kurve. Det er også lagt inn en svart kurve som tar med tre av de mindre signifikante periodene (60, 19.7 og 14 år).

Det er tydelig at GSB kommer flere tiår etter at BIE har stabilisert seg langt sør, og at BIE ikke var stabil lenge nok i sør for en GSB omkring 1900.

+ – + + – +

Riktig vetenskap kräver nyfikenhet, brett kunnande, kreativitet och mycket jobb

Många av dagens rapporter om klimatet börjar år 1979, då satelliter började leverera data från hela klotet. Dessa kunde man studera bekvämt tillbakalutad framför dataskärmarna i skönt luftkonditionerade laboratorier. Då blir jag glatt överraskad och fylld av beundran inför en rapport som går 442 år tillbaka beträffande isens utbredning på havet i Arktis. Naturligtvis finns då begränsningar, så man uttalar sig bara om Barentshavet, det som ligger omedelbart norr om Norge upp till Spetsbergen och Frans Josefs Land.

Innan flyg och satelliter har man funnit data i fartygsloggar, från valfångare och flera polarexpeditioner.

Sedan använder man kreativitet och fantasi i sökandet efter möjliga samband med Solens och planeternas rörelser. Rapporten börjar så här:

+ – + – + – +

Sfærenes musikk

Er Iskanten i Barentshavet bestemt av Planetene og Nordlyset?

Utvidet sammendrag av to publikasjoner om iskanten gjennom 442 år.

Jan-Erik Solheim, Stig Falk-Petersen, Ole Humlum og Nils-Axel Mörner

---

Bakgrunn

Allerede i Oldtiden filosoferte menneskene over mulige sammenhenger mellom planetenes bevegelser og hendelser her på jorda. Det ble spekulert på om naturkatastrofer som flom, tørke og jordskjelv på en eller annen måte var styrt av planetenes baner. Spesielt ble det lagt merke til at planeten Jupiter har en periode på omkring 12 år, mens Saturn har en periode på 30 år. De møter hverandre på himmelen hvert 20. år. Etter 60 år har Jupiter gjort fem omløp rundt i forhold til stjernehimmelen, mens Saturn har gjort to.  Da er de tilbake på samme sted på himmelen.

Studerer vi de andre planetenes baner finner vi at solsystemets planeter er synkronisert på en kompleks måte som ikke kan være tilfeldig. Pytagoras fra Samos (ca. 570-495 F.kr) kalte det Sfærenes Musikk – og spørsmålet om hvordan planetene kan påvirke forhold på jorda eller jordas klima har vært diskutert i mer enn 2 500 år.

+ – + – + – +

Solvinden overfører signal fra sola

Vår hypotese er at det er solvinden som overfører signal fra planetene som påvirker BIE´s posisjon – enten ved direkte trykk som påvirker jordas rotasjon direkte eller ved å påvirke ring-strømmen rundt jorda som gir oss nordlys og får jordas magnetiske kjerne til å rotere fortere eller langsommere. Etter nesten hundre års forsinkelse virker dette på rotasjonen av jordas ytre deler, noe som igjen påvirker havstrømmer og klimaet på jorda.

I tillegg bringer solvinden med seg geomagnetiske stormer som starter som kraftig utbrudd i solas korona. Disse lager sterke nordlys og produserer trykkbølger som kan trenge dypt ned i jordas atmosfære og forandre trykksystemene i Arktis, noe som igjen kan gi vind som beveger isen. Denne effekten er større under solflekkminima fordi jordas magnetfelt da er svekket.

Konklusjon

Vi har samlet informasjon om hva som fører til at iskanten i Barentshavet i august har beveget seg hele 6 breddegrader nordover siden Den lille istid sluttet omkring 1900. Vi har oppdatert og analysert en dataserie med posisjoner av iskanten og funnet at den kan beskrives ved et lite antall harmoniske svingninger som alle er avledet av planetenes baner.             

Siden planetenes baner er stabile, kan dette også gi oss hint om fremtidige posisjoner av iskanten. Vi har også stadfestet en sammenheng mellom den elektriske ringstrømmen rundt jorda som produserer nordlys og jordas rotasjonshastighet som påvirker hav- og luftstrømmer, men med 94-års forsinkelse. Minkende nordlysaktivitet vil bringe iskanten sørover både raskt ved svakere solvind, og 94 år forsinket ved elektrisk bremsing av jordrotasjonen.

 Framskrivning av vår modell viser at iskanten vil bevege seg sørover mellom 2020 og 2060 og holde seg omkring 79°N de følgende 100 år.   

+ – + – + – +

 Hela rapporten kan nås genom att klicka på den röda rubriken.  

+ – + – + – +

         

by